Kryptovaluta og private transaksjoner
Skal vi la privatlivet vike til fordel for kriminalitetsbekjempelse?
Facebook og google tjener milliarder på å selge informasjon om hva du gjør og hva du liker. Når du bruker kortet ditt så sitter bankene på all informasjon om hva du betaler for. Banken har ikke lov til å dele den informasjonen nå, men kan vi stole på at det ikke skjer? Noen med intern tilgang kan lekke den og hackere kan få tilgang.
Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle. — Kongeriket Noregs grunnlov § 102.
Hvis noen får tilgang til bankkontoen din og overfører penger til en annen bankkonto så vil pengene kunne blitt sendt tilbake. Rådgiverene som du diskuterer huslån i banken med kan se kontoene og transaksjonene dine. Hvis dataene din lekker ut på internett vil den være ute for alltid. Detaljert informasjon om dine handleturer, både på rema, kondomeriet og når du har hatt time hos psykologen, vil være tilgjengelig for alle.
Samtidig har vi kryptovalutaen Bitcoin, kjent i media som skumle, ustyrlige og magiske internettpenger brukt av kriminelle. Den store elefanten i rommet er private transaksjoner.
Bitcoin har per skrivende stund ingen innebygde måter å gjennomføre private transaksjoner, men, som hele landet så i VG da Anne-Elisabeth Falkevik Hagen ble kidnappet, finnes det kryptovalutaer som gjør det. Kidnapperne ba om løsepenger i kryptovalutaen Monero, hvor alle transaksjoner alltid er usporbare. Monero er en utbredt valuta i kryptovalutamiljøet, med stor støtte fra frivillige programmerere rundt om i verden og “minere” som leier ut datakraft for å utvinne Monero og fasilitere transaksjoner av kryptovalutaen.
La oss si at vi i dag skulle startet å ta i bruk Bitcoin, eller andre kryptovalutaer der transaksjonene og verdiene i alle lommebøkene ligger åpne for alle betalinger. Dette vil gi Facebook og Google, som allerede tjener masse penger på gigantiske siloer med ekstremt store mengder data og personopplysninger, en ny innsikt i alt vi betaler med kort. Data er tross alt verdens mest verdifulle ressurs ifølge The Economist. Verdien av hva du velger å scrolle til på Facebook wallen din er en ting, men verdien av å vite hva du velger å bruke penger på er mye større.
Banker og andre finansielle institusjoner er i dag ansvarlige for å ta vare på vår betalingsdata. Denne personlige dataen vår er nå sikret fordi bankene lover å ta vare på den. Kan du da stole på at den ikke lekker ut? En ansatt hos banken kan tjene gode penger på å kopiere historikk over kundenes betalinger på en usb-pinne og selge den videre. Finansielle institusjoner blir dessuten regelmessig hacket. Halve den amerikanske befolkningens sensitive personopplysninger er allerede lekket gjennom kredittopplysningsbyrået equifax.
Hvis man hacker en bank, og overfører pengene til en annen bank/bankkonto, vil pengene være tilbake hos deg og din respektive bank relativt fort fordi bankene samarbeider, og kan reversere tyveriet ved å sende pengene tilbake. Blir banken din hacket, og dataene dine kommer på avveie, er det ingen måte å reversere den kriminelle handlingen. Har data blitt kopiert og lagt ut på internett så er den fritt tilgjengelig for alle som vil kopiere den.
Den eneste måten å være sikker på at data om dine betalinger ikke kopieres, selges videre eller misbrukes, er å sikre seg at den dataen ikke eksisterer i utgangspunktet. For eksempel kan man betale på kondomeriet med kontanter, og ingen bank eller annen finansiell instutisjon vil noen gang vite om den transaksjonen har funnet sted.
Når vi stemmer over hvem som skal styre her i landet, er det vår rett å stemme privat. Når vi får beskjed om å stemme med lommeboken som forbrukere, frafaller da denne retten til privatliv? Omfatter den grunnlovsfestede privatlivsparagrafen § 102 (sitert i starten av teksten) retten til å kunne betale uten å risikere at personlig og sensitiv data skal stå i fare for å lekke ut på internett, og potensielt bli misbrukt? Burde private betalinger gjennom kontanter og kryptovalutaer som Monero anses som en grunnlovsfestet rett? I et kontantløst samfunn har vi fortsatt kryptovaluttaer som monero som gir oss tilkabke privatlivet vi tok som en selvfølge da vi primært brukte kontanter.
Vi nordmenn må ta stilling til om vi fortsatt skal frasi oss muligheten til å betale anonymt i fremtidens kontantløse samfunn, eller om hensynet til sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse nok en gang skal trumfe over privatlivets rett.
